Negativ sosial kontroll fafo

LEKEPLASS: Regissør Peter Jackson har bygget sin egen lekeplass i kjelleren i huset sitt i New Zealand. Her kommer han ut av et hobbit-hus i 2012. Foto:Stringer, Reuters Peter Jackson (53) har gjort om kjel...

Arbeidskraften hentet SS fra Ulven-fangene og fra innleide norske firmaer. Ulven ble gradvis tømt og 28. september 1943 helt avløst av Espeland. Livet i fangeleiren 15 av vaktene fra Ordnungspolizei på Espeland juni 1944. Følgende vakter på fotografiet er gjenkjent: fra venstre nr. 1 Henzel; nr. 4. Robert H. Alfred Kissling, kalt «Snille-Alfred; nr. 7 «Raspeballen»; nr. 10 «Fjompenissen»; nr. 11 Kamprad; nr. 14 Alfons Raab; nr. 15 kokken Mattokat. Enecellebrakken for kvinner ses til venstre. Fanger fra Espeland Polizeihäftlingslager, utekommando. 14 fanger, 1 vakt, to besøkende kvinner. Vaktholdet var såpass avslappet at det ikke bød på vanskeligheter for fangene å komme i kontakt med familie og kjente. I januar 1943 flyttet fanger inn i den første mannskapsbrakken på Espeland. Ytterligere to brakker stod ferdig henholdsvis i februar og juli det året. Det fantes på det tidspunktet også en boligbrakke for vaktmannskapene, samt en kombinert bo- og administrasjonsbrakke for leirledelsen. En enecellebrakke for mannlige fanger, kalt «Lenken», ble ferdigstilt i august 1943.

Ulv i norge

Leiren ble opprettet av tyskerne 14. juni 1941 i kvinnefengselet på Ila i Østre Bærum. Fengselet var påbegynt i 1938 og praktisk talt ferdig 1940, men var ennå ikke tatt i bruk. Det var blitt brukt til internering av krigsfanger (offiserer) i april–juni 1940. ​ Den første tiden var det ikke flere fanger enn at de kunne innkvarteres i fengselsbygningen, men så steg fangetallet utpå våren 1942 til over 1000. Etter at områdene rundt den opprinnelige fengselsbygningen var ryddet for skog, ble det reist en brakkeleir med over 30 brakker for innkvartering, verksteder, sykesaler, osv. Til tross for store transporter til Tyskland (særlig 1943, da ca. 2000 ble sendt) steg fangetallet meget sterkt, særlig høsten 1942 og i 1944, og leiren ble helt overfylt. Toppbelegget var på ca. 5400, hvorav ca. 600 kvinner. Da brakkene ble tatt i bruk, fikk de kvinnelige fangene halve fengselsbygningen der det var kvinnelige fengselsvoktere. Den andre halvdelen ble til en lukket celleavdeling (kalt kallenavnet "Haft" etter det tyske ordet for fengsel, verhaftung).

På det meste var det 250 fanger i leiren, der de fleste var norske, politiske fanger og folk som var arrestert for millitær motstand. Omtrent 2000 fanger skal ha vært innom Krøkebærsletta. Fangene led under hard og brutal behandling, og fanger med dødsdom ble henrettet i nærområdet. Fange nummer 2488 var den siste fangen som ble innsatt på Krøkebærsletta 2. mai 1945, og løslatt 4. mai 1945. I dag står minnesmerke over Tromsdalen fangeleir foran Tromstun skole, der leiren en gang lå. November 1942 ble Isrenna fangeleir opprettet, som var en leir for russiske krigsfanger etter angrepet på Sovjetunionen i 1941. På slutten av krigen satt 735 fanger i leiren på Tromsøya. Russerne hadde dårligere forhold enn norske fanger. Mat- og boforholdene var veldig dårlig, så det hjalp på at fangene ofte arbeidet i nærheten av sivile - under trussel om dødsstraff - kunne stikke til dem litt mat. Det er en veldig stor usikkerhet om hvor alle fangeleirene befant seg i Tromsø. Fangeleirene Sydspissen, Tromsdalen og Isrenna er vell de som er mest kjent, men diverse kilder sier at det også skal ha vært andre leirer.

Norge i dag

Det første fangeleksikonet med oversikt over alle Grini-fangene, utkom i 1946. Et omfattende arbeid for å dokumentere opplysninger om nordmenn i fangenskap pågikk fra 1987‒1995. I 1995 utkom et register med om lag 40 000 navn, i 2004 en oppdatert utgave med 44 000 navn. Tyskland besluttet i 2000 å tilkjenne erstatning til gjenlevende personer som hadde vært i tysk fangenskap under andre verdenskrig. Det gjaldt om lag 1400 norske kvinner og menn. Anbefalt litteratur Kristian Ottosen (red. ), Nordmenn i fangenskap 1940–1945, 2. utg., Oslo 2004 Emneord: Sosiale forhold Publisert 9. apr. 2016 00:04 - Sist endret 10. mars 2020 13:30

– Det passer veldig godt å hedre fangene og etterkommere med dette 75 år etter frigjøringen, sier Christian Wee ved Falstadsentret SKAL IKKE GLEMMES: For første gang skal historien til norske krigsfanger som satt i fangenskap digitaliseres. En viktig base for jobben som skal gjøres er det registret som kom på plass i forbindelse med boka «Nordmenn i fangenskap» som kom ut i 1995. Helt ny informasjon kommer også til å bli lagt inn det digitale fangearkivet. Bildet er tatt på Falstad i 1945. Foto: Oskar Johansen/Falstadsentret

Tinder i norge

Atferden inne i leiren og på arbeidsplassene ble strengt regulert. Mannen som særlig personifiserte de nye hardere leirforholdene, kriminalassistent i Gestapo, SS-Oberscharführer Ludwig Runzheimer, begynte i stillingen som arbeidsinnsatsleder på Espeland i januar 1945. Han gjorde utmattende straffeeksersiser til en daglig affære, og ikke engang alder og helsemessig forfatning ble tatt hensyn til. Slag, spark og tramping hørte da også med. Dette uforsonlige og ubarmhjertige regimet, som ikke stod tilbake for noen av de andre Sipo og SD-styrte leirene på sitt verste, varte like frem til Tysklands kapitulasjon. Frigjøring Espeland fangeleir 9. Biler fra Røde Kors og andre biler venter på å kjøre de frigjorte fangene til Bergen. Av ukjente grunner ble Espeland, som den eneste fangeleiren for nordmenn i Norge, ikke åpnet på frigjøringsdagen den 8. Reglementet ble riktignok sterkt lempet på, men det tyske vaktholdet bestod. Først på formiddagen den 9. mai, da en delegasjon fra norsk politi og Norges Røde Kors kjørte frem til leiren, ble Espeland overtatt av norske myndigheter og de gjenværende 209 fangene løslatt.

  • Samliv, Samlivsbrudd | Slik gjør du tiden etter bruddet best for barna
  • Spotpris på strøm
  • Fangeleirer i norge still
  • Reg nummer søk
  • Svensk i norge
  • Adresser i norge
  • Fangeleirer i norge 10
  • Samer i norge

Vg i norge

Dødstallene var høyest blant norske minoriteter. Den første tyske dødsdommen mot en nordmann ble fullbyrdet i august 1940. Over 400 norske fanger ble henrettet. En fjerdedel ble skutt uten dom. NS-regimet gjeninnførte dødsstraff høsten 1942. Den ble brukt 16 ganger, første gang i august 1943. Norske leire Leirene i Norge var ikke konsentrasjonsleirer, men fangeleirer (tysk Polizeihäftlingslager), underlagt sjefen for det tyske sikkerhetspolitiet og sikkerhetstjenesten ( Sipo /SD) i Norge. Disse var: Sydspissen/Krøkebærsletta i Troms, Falstad i Nord-Trøndelag, Ulven/Espeland i Hordaland og Grini i Akershus. En regelrett konsentrasjonsleir ved Mysen i Østfold var ennå ikke ferdigstilt ved frigjøringen. I tillegg rådde Sipo over en rekke fengsler, med Møllergata 19 i Oslo som sentralfengsel. Berg fangeleir i Vestfold og Bredtveit fengsel i Oslo var underlagt NS. På Berg sto ikke fangebehandlingen tilbake for tyske leire. Fangetallet på Grini steg kraftig fra høsten 1942, på det meste var det omkring 5400, hvorav omkring 600 kvinner.

October 3, 2020, 3:22 pm