Negativ sosial kontroll fafo

LEKEPLASS: Regissør Peter Jackson har bygget sin egen lekeplass i kjelleren i huset sitt i New Zealand. Her kommer han ut av et hobbit-hus i 2012. Foto:Stringer, Reuters Peter Jackson (53) har gjort om kjel...

Vil ikke forbedre friske mennesker Undersøkelsen spør amerikanerne om flere sider ved genredigering av mennesker. Ønsker de at vi skal bruke teknologien til å behandle eller forebygge sykdommer? Godtar de at den også brukes til å forbedre en menneskekropp som i utgangspunktet er frisk? Hva med å føre de redigerte genene videre til neste generasjon? Nesten to av tre synes det er greit å bruke den til å forhindre sykdom, og at barna deres kommer til å bære med seg de samme endringene. Færre synes at det er greit å gjøre friske mennesker til bedre utgaver av seg selv – 39 prosent mener dette. Det er i tråd med andre undersøkelser. Halvparten synes det er uakseptabelt å føre disse forbedrede genene videre til barna. Bare 26 prosent støtter det. Likegyldig uten kunnskap Men holdningene varierer hos amerikanerne. Deltakerne fikk ni spørsmål som avslørte hvor godt de kjenner til det teknologien faktisk gjør. De som kan mest, er også mest positive. 76 prosent som klarte seks eller flere spørsmål, støtter i hvert fall delvis at genteknologien brukes til behandling av sykdommer.

Genmodifisering av mennesker fordeler og ulemper

Rogne tror det på sikt kan bli etisk problematisk og ukomfortabelt for den enkelte medisinske helsearbeider å delta. – Hvordan en skal gjøre det, blir en større og større utfordring, etter hvert som man åpner for nye metoder og at nye grupper får assistert befruktning. Rogne viser til at Barneombudet er opptatt av barnet etter at det er født. – Vi har ment at ansvaret begynner tidligere, når barnet lages. Det er jo det som skjer nå - det er tillaging av barn. Barnas perspektiv Den andre store etiske utfordringen Rogne ser framover, er gentesting, særlig diskusjonen om hva du skal gjøre med det du får vite om DNA-et ditt. Det kan nemlig ha konsekvenser for barna dine. Hun anbefaler å ikke være for prinsippfast i de etiske debattene, men være åpen for grånyanser fra sak til sak. Rogne har forståelse for argumentet om at nye metoder og rettigheter vil gi en skråplanseffekt ut i uføret. Samtidig understreker hun at «livet og verden er mer som en trapp enn et skråplan». – Du kan si at du er villig til å gå det trinnet, men ikke et trinn til.

41 prosent mener den også bør forbedre menneskekroppen. Blant dem som ikke klarte noen av spørsmålene, var bare 32 prosent positive til behandling og 19 prosent til forbedring. Men i denne gruppa er det også flere likegyldige. Halvparten er verken for eller mot genteknologi brukt til å forbedre friske mennesker. Blant de kunnskapsrike, derimot, er det steile fronter. Omtrent like mange mener det er galt som at det er riktig. Religiøse er skeptiske Religion spiller også en rolle. Halvparten av de mest religiøse mener det er greit dersom teknologien forhindrer sykdommer, bare 28 prosent synes den bør brukes til å forbedre folk. Blant ikke-religiøse vil derimot hele 75 prosent bruke den til å behandle sykdommer. 45 prosent støtter genredigering av friske. Det eneste alle har til felles, er at de vil være med på å bestemme. Et flertall i alle gruppene mener at forskerne bør spørre publikum før de begynner å genmanipulere mennesker. En del stoler ikke på at forskerne på egen hånd klarer å utvikle teknologien på en forsvarlig måte.

Men det kan bli en interessant debatt, spesielt hvis teknologien viser seg å være så trygg at den blir tatt i bruk i andre deler av verden, sa Bratlie til tidligere i år. Referanse: Dietram A. Scheufele mfl: U. S. attitudes on human genome editing. Science, 11. august 2017, vol. 357, nr. 6351. Doi: 10. 1126/science. aan370811. Sammendrag.

Genmodifisering av mennesker

  • Bør du velge mørk eller lys farge på huset ditt?
  • Fine & Billige Møbler på nett - Salg online - Trademax
  • Av
  • Nattåpent mat oslo

Jo mindre amerikanere kan om genteknologi, desto mindre positive er de. Den gir uante muligheter, den nye genteknologien som blant annet heter CRISPR-Cas9. Tidligere i år ble det kjent at befruktede egg fra et menneske for første gang er genredigert i USA. Forskerne skal ha klart å fjerne en arvelig hjertesykdom. Kineserne har allerede brukt genteknologien på et menneske. Ved å redigere arvestoffet vårt kan teknologien i framtida trolig gjøre oss friskere. Den kan også lage malariafrie mygg. Les hva teknologien gjør: Slik virker genteknologien CRISPR Men er vi villige til å tukle med naturen for å utrydde malaria og redde millioner av mennesker? Og går vi med på å bli genmanipulert selv? Det pågår det en stor debatt om, og nå har forskere spurt et utvalg amerikanere om hva de synes. 1600 personer svarte på et spørreskjema på nett gjennom analysebyrået YouGov. Svarene deres kommer an på hvor religiøse de er, men også hvor mye kunnskap de har om teknologien. Genredigering av mennesker får minst støtte blant de troende og blant de uvitende.

Kinesiske forskere har for første gang sprøytet gen-redigerte celler inn i kroppen til et menneske. Hensikten er å behandle kreft. Nå skjer ting fort innen genteknologien. Det er bare noen få år siden forskere utviklet en helt ny måte å forandre DNAet vårt – den såkalt CRISPR Cas9-metoden. Den gjør at forskerne kan endre genene lettere og mer presist enn før. Mulige bruksområder for slik gen-redigering med CRISPR-teknologien spenner fra bedre landbruksplanter til behandling av uhelbredelige sykdommer. I løpet av de siste fire åra har forskningen på og med CRISPR Cas9 eksplodert. Og nå er altså en stor milepæl passert, melder Nature News. Kinesiske forskere har tatt ut hvite blodceller fra en pasient med aggressiv lungekreft, endret genene i dem, og sprøytet dem inn igjen i pasientens kropp. Forsøket er beskrevet i databasen Clinical Trials. Håpet er at endringen skal få cellene til å angripe kreften. Redigerte gen Forskerne fra Sichuan-universitetet brukte gen-redigering for å forstyrre de genetiske kodene som skal til for å lage proteinet PD-1.

– Det kan vi bare få til ved informasjon og samfunnsdebatt. Rådet må være en stemme for dem som ikke forstår all teknologien, men som likevel kan oppleve både glede og ulemper av den. Ellers kan vi våkne opp til et samfunn vi ikke liker, sier Rogne. Deres viktigste oppgave i år har vært å levere en evaluering av hele bioteknologiloven til helseminister Bent Høie (H). Høsten 2016 planlegger han å komme med en stortingsmelding, der regjeringen vil se på nye medisinske metoder, hvilke muligheter de gir og hvor en skal sette grenser for bruken. Tøyer grenser Assistert befruktning er en av de største etiske utfordringene i bioteknologien, mener Rogne. Hun opplever at grensene tøyes mer og mer for hva som er teknologisk mulig når det gjelder muligheten til å endre genene til kommende barn. – Hvor går grensen for teknologien i møte med etikken? – Det vet jeg ikke. Nå står vi overfor det ultimate spørsmålet om det er i orden å genmodifisere et menneske. Hva er i så fall kriteriene? Skal du bare kunne gjøre det med eget barn?

October 3, 2020, 4:48 pm