Negativ sosial kontroll fafo

LEKEPLASS: Regissør Peter Jackson har bygget sin egen lekeplass i kjelleren i huset sitt i New Zealand. Her kommer han ut av et hobbit-hus i 2012. Foto:Stringer, Reuters Peter Jackson (53) har gjort om kjel...

  1. Hva er internett

Kongeriker slik som Kongeriket Kongo (1400–1914) eksisterte i sørlige Afrika. Som en del av kappløpet om Afrika erobrer, kjøpte eller etablerte europeere afrikanske kongeriker og satte seg selv som monarker. Europa [ rediger | rediger kilde] Dusinvis av monarkier har eksistert i europeisk historie. Mange av dem har ikke lenger en monark: noen monarkier løste seg opp inn i selvstendige stater ( Østerrike-Ungarn), andre ble avviklet ved revolusjon ( Det russiske keiserdømmet endte etter den russiske revolusjon i 1917), mens andre igjen fusjonerte til en samlet kongemakt. I Europa i dag er det syv kongeriker ( Belgia, Danmark, Nederland, Norge, Spania, Storbritannia og Sverige), to fyrstedømmer ( Liechtenstein og Monaco), ett storhertugdømme ( Luxembourg) og en suveren bystat ( Vatikanstaten). I tillegg er det en særegen sak med Andorra (hvor Urgels biskop og den valgte franske presidenten er samfyrster). Asia [ rediger | rediger kilde] I Kina er «konge» den vanlige oversettelsen av betegnelsen wang (王), herskeren før Qin-dynastiet og under de ti kongedømmers tid.

Hva er internett

  • Båter i storm youtube
  • Hva er ct undersøkelse
  • Forskjellen mellom republikk og monarki – Studieweb.no
  • REMA 1000 Breidablikk - åpningstider, adresse, telefonnummer
  • Egg hver dag o
  • Kan gravide spice roekelaks recipe
  • Hvordan skjære opp stekt lammelår song
  • By og rønning map
  • Solsystemet - Norsk Romsenter

Det er kongen personlig som tildeler prinser og prinsesser deres titler. Monarken innstifter, godkjenner og deler selv ut de kongelige ordener og medaljer i henhold til diplomatisk protokoll og fortjeneste. I Norge er det egne ordensråd som avgjør dette for de offisielle ordenene. Noen regjerende monarker [ rediger | rediger kilde]

Kongefamilien representerer, for eksempel, Norge i utlandet, de er vertskap når utenlandske statsråder kommer på besøk og det er kongen som står for den høytidelige åpningen av Stortinget hver høst. Kongen kan også legge ned veto mot lovforslag fra Stortinget, en rett som har blitt brukt to ganger. Det står fortsatt nedfelt i den norske grunnloven at kongen er landets utøvende myndighet, men i dag er det folkevalgte organer som sitter med den utøvende og lovgivende makt. Regjeringen er den utøvende makten, Stortinget den lovgivende makt og Domstolen den dømmende makt. I motsetning til Norge er republikken den offisielle styreformen i USA. USA er en føderalstat med 50 delstater. Den republikanske styreformen er slått fast av grunnloven fra 1787 med 27 tillegg. Den amerikanske grunnloven deler føderalstatens makt på tre institusjoner; den utøvende som er presidenten, en lovgivende nasjonalforsamling, også kalt kongressen, og domstolene som den dømmende makt. Alle de amerikanske delstatene har tilsvarende maktfordelingsprinsipp.

Tidlig under Han-dynastiet hadde Kina et antall mindre kongeriker, alle ca. på størrelse med et fylke og underordnet den kinesiske keiseren. Det japanske monarkiet er nå det eneste monarkiet som fortsatt benytter tittelen keiser. Nord- og Sør-Amerika [ rediger | rediger kilde] Monarkier eksisterte blant urfolk i Amerika lenge før den europeiske koloniseringen. Førkolumbiske titler brukt i Den nye verden var blant annet cacique (i Hispaniola og Puerto Rico) tlatoani ( nahuatl betegnelse for herskeren over en altepetl, aztekisk regjeringsform), ajaw ( Mayaer), sapa inka ( Inkariket) og morubixaba ( klassisk tupí for «sjef») Oppdagelsestiden og europeisk kolonisering ga omfattende territorier til europeiske monarker. Noen kolonier brøt seg fri og erklærte selvstendighet (slik som USA under den amerikanske revolusjon). Canada og flere andre kolonier ble selvstyrte mens de forble under det britiske monarkiet som samveldeland eller britisk oversjøisk territorium. Mellom 1931 og 1983 oppnådde ni tidligere britiske kolonier, inkludert Canada, selvstendighet samtidig som de forble i en personalunion med britene.

I en republikk er det en president som er statens øverste leder. I motsetning til monarkiet hvor kongetittelen går i arv, er ikke presidentembetet arvelig. Presidenten blir stemt frem av landets befolkning for en avgrenset periode. Etter at perioden er utgått må presidenten stille til gjenvalg om han eller hun ønsker å sitte for en ny periode. Gjennom historien har republikken vært en blandet styreform hvor prinsippet har vært at makten skal balanserer mellom flere representanter. Monarkiet i Norge og republikken i USA Den offentlige styreformen i Norge er det konstitusjonelle monarkiet, altså en innskrenket form for monarki. Norge har vært et konstitusjonelt monarki helt siden unionsoppløsningen med Danmark i 1814. Frem til 1884 hadde kongen reell makt, på lik linje med regjeringen som på den tiden var samfunnets øverste myndighet. I vår moderne tidsalder er kongens maktområde blitt redusert og er kun for symbolsk å regne. Hans Majestet Kongen er Norges formelle statsoverhode, og kongefamiliens oppgaver er kun seremonielle og representative.

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) Den danske monarkens «åpne» krone som er fra tiden før innføringen av eneveldet, og før kongekronen med bøyler ble tatt i bruk En monark er en regjerende statssjef i et monarki, for eksempel en keiser, konge, dronning, storhertug, hertug eller fyrste. Monarkens stedfortreder kalles regent. De europeiske monarkenes makt og betydning [ rediger | rediger kilde] De fleste monarker har i dag bare en symbolsk rolle; som et symbol for land, nasjon og stats myndighet. Monarken symboliserer også tradisjon og kontinuitet. Formelt kan de likevel ha en meget stor makt i henhold til grunnlovene. Svært få av de vestlige monarkene har i dag anledning til å delta i partipolitikken, verken som debattant eller som stemmeberettiget. Men det skal finnes eksempler på at de vesteuropeiske monarkene har tatt opp viktige samfunnsproblemer over partipolitisk nivå.

Grunnloven §79 sier at isåfall må to påfølgende Storting stemme for loven for at den skal bli gyldig uten Kongens samtykke. Etter 1905 er det regjeringen og ikke kongen personlig som kan utøve slike rettigheter. Monark i krig [ rediger | rediger kilde] I et konstitusjonelt monarki, som det norske, har kongen i henhold til Grunnloven den øverste og avgjørende makt i alle grunnleggende saker, men det er underforstått at det er kongens råd (Regjeringen) som skal utøve makten. Kongen skal ikke utøve regjeringsmakten, men kun underskrive vedtakene. Noe annet kan bare gjelde i nasjonale krisesituasjoner. Kong Haakon VII utøvde slik makt da Tyskland invaderte Norge i 1940 og da daværende regjeringssjef Johan Nygaardsvold i statsråd på Hamar var klar til å overgi seg. Dagen etter, den 10. april avviste kong Haakon den tyske sendemannen dr. Curt Bräuers krav om å utnevne en regjering ledet av Vidkun Quisling. Titler og utmerkelser [ rediger | rediger kilde] Kongen har en viss myndighet overfor medlemmene av kongefamilien.

Monarki er en form for regjering hvor den øverste makt i staten tilhører en person, kalt monarken, og er også arvet. Både kongen og keiseren, kongen, sultanen, hertugen, khanen, etc. kan fungere som en monark. instruksjon 1 Det er fire hovedtrekk som indikerer et monarki: - Makt i staten tilhører en hersker for livet; - Makt i staten er arvet; - Monarken er personifiseringen av nasjonens enhet og representerer landet på internasjonalt nivå; - Monarken er uavhengig og har lovlig immunitet. Faktisk oppfyller ikke alle stater som betraktes som monarkiske ovennevnte egenskaper. I tillegg er det ofte ikke så lett å tegne en linje mellom en republikk og et monarki. 2 Monarkier er delt av antall restriksjoner: - absolutt monarki (all makt er i monarkens hender, og myndighetene er helt underordnet ham); - Konstitusjonell monarki (monarkens makt er begrenset til gjeldende forfatning, enten etter tradisjon eller uskrevne rettigheter). 3 I sin tur er det konstitusjonelle monarkiet delt inn i to typer: - parlamentarisk (funksjoner av monarken er redusert til representativ, han har ikke ekte kraft); - dualistisk (monarkens styrke er begrenset til parlamentet og den nåværende grunnloven innen lovgivningen, innenfor sine grenser, han har frihet til å ta avgjørelser).

Når de ytrer seg, kan det utløse en debatt. I Norge skjer dette bl. a. i Kongens kringkastede nyttårstale. Derimot er det regjeringen og ikke kongen som ytrer seg i Trontalen som kongen leser opp ved Stortingets åpning. Kongelig innflytelse [ rediger | rediger kilde] Kong Haakon VII tok personlig initiativ til at Christopher Hornsrud ble utnevnt til statsminister i 1928. Dagens monarker kan ha skaffet seg betydelig erfaring og kunnskap gjennom sitt virke. De kan derfor drøfte samfunnsspørsmål med statsministeren og statsrådene, men kan ikke ta opp partipolitiske spørsmål uten å komme i strid med sin rolle. Norges konge utpeker den nye regjeringssjefen etter den avgående statsministerens anbefaling. Da Norge i 1928 utnevnte landets første arbeiderpartiregjering, var det kong Haakon VII som personlig tok dette initiativet på bakgrunn av den parlamentariske situasjonen. Kongen personlig hadde, før 1905, en anledning iht. Grunnloven §78, til å nekte å underskrive en ny lov, noe som kunne utsette lovens ikrafttredelse betydelig ved at loven ble sendt tilbake til Odelstinget for ny behandling.

Forfatter: Ingrid Wærnes Minde Hva er forskjellene mellom en republikk og et monarki? Det som skiller dagens monarkier og republikker fra hverandre er hvordan statens øverste representant får maktrollen sin. I en republikk velger folket statens representant, presidenten, gjennom direkte eller indirekte valg, men i et monarki går denne rollen i arv i en bestemt familie. Republikken blir betegnet som monarkiets motsetning, og en mye brukt definisjon på republikk er ikke-monarki. I en republikk har heller ikke statslederen sitt embete på livstid, mens monarken mister først tittelen sin etter sin bortgang. I et monarki er det monarken som er statens øverste representant. En monark er som regel en konge, men det kan også være en regjerende dronning. I store deler av historien har monarken nærmest hatt eneveldig makt, men etter den amerikanske revolusjonen (1775-1783) og den franske revolusjonen (1789-1799) ble monarkens makt begrenset av en konstitusjon (Grunnlov). Kongen var ikke lenger eneveldig, men måtte styre på grunnlag av lover og regler og i samarbeid med andre institusjoner.

October 3, 2020, 2:06 pm